– Et temmelig søkt forslag fra Joshua Swamidass, sier Steinar Thorvaldsen, styreleder i BioCosmos.

– Swamidass’ kompromiss minner om et darwinistisk frieri til bibeltroende kristne. Det sier professor Steinar Thorvaldsen, styreleder i BioCosmos.

Thorvaldsen er en av flere som er blitt intervjuet av Vårt Land om denne saken. Her gir han bakgrunn og innblikk i saken:

– Jeg har hørt om Joshua Swamidass nye bok om Adam og Eva, men jeg har ikke lest den. Han kommer med et temmelig søkt forslag om at vi alle er etterkommere av Adam og Eva, men at de fleste av oss ikke har arvet deres DNA. I stedet tror han at andre hominider levde samtidig med Adam og Eva, og at vi arvet det meste av DNAet vårt fra dem. Men de genetiske forskjellene mellom oss og apene er så store at det er unødvendig å foreslå et slikt kompromiss, der han vil kombinere makroevolusjon med Adam og Eva som historiske personer.

– Det hele minner om et darwinistisk frieri til bibeltroende kristne. Mennesket blir det eneste unntaket i dette darwinistiske verdensbildet.

Ser du ikke noe positivt i Swamidass sitt bidrag til debatten?

– Jo, den vil skape interesse for den såkalte «Ett-par modellen» for opphavet til menneskene på jorda. Denne tilnærmingen har fått en oppblomstring innen forskningen de siste tiårene. Det har sammenheng med at vi nå har fått enormt med nye data fra DNA-forskningen. Vi har også tilgang på fossilt DNA. DNA er som fingeravtrykk som forteller en historie.

– Vi vet at DNA varierer litt fra generasjon til generasjon, og dermed kan vi regne tilbake til når det var likt tilsvarende variasjonen i ett par. Kall de gjerne Adam og Eva. Vi kan alle stamme fra disse to!

Hvor mange millioner år tilbake er vi så?

– Det er ikke snakk om millioner av år, men om titusener. Da har vi tatt hensyn til hele genpuljen og variasjonen blant dagens mennesker.

– For mange er det overraskende at det kan ha gått så fort, men det kan det altså ha gjort. Menneskene rundt på kloden kan jo se ganske ulike ut, men de har de samme kognitive ferdigheter, og med felles trening har de ikke veldig ulikt fysisk prestasjonsnivå.

– De mange forskerne som lenge lette etter underutviklede mennesker, slik Darwin snakket om, kom hjem med uforrettet sak. Disse folkene var i mellomkrigstiden også her oppe i Nord-Norge og undersøkte samene. I dag er dette en hysj-hysj sak.

Universet dateres til å være 13,7 milliarder år gammelt. Hvor gammelt er det moderne mennesket?

– Dateringen avhenger bl.a. av hvordan utgangspunktet defineres. Hvert menneske har to versjoner av sine gener, kalt alleler. I tillegg har enhver kvinne en stor mengde eggceller som ligger klar til bruk. Hvis Eva hadde sine spesielle eggceller, og fikk 10 barn som vokste opp, er det samlede utgangspunktet på 12 alleler i spill. Alderen kalles da «Time to Most Recent 12 Allel» (TMR12A).

Thorvaldsen legger til at spørsmålet om datering ikke er et enkelt spørsmål. I forskningslitteraturen finnes flere konkurrerende modeller for menneskenes opprinnelse.

Hva mener du selv?

– Jeg foretrekker ett-par modellen, og er sympatisk til at menneskets alder kan regnes i titusener heller enn millioner. Det finnes i dag ikke avgjørende naturvitenskapelige argumenter mot at mennesket er en unik skapning på vår klode. Det er dermed ikke sterke faglige argumenter som tilsier at teologer og andre skal tilpasse sin forståelse av mennesket til et darwinistisk rammeverk.

Har dette noen støtte i dagens forskning?

– Ja det har det. Ola Hössjer, som er en fremragende professor i statistikk ved Universitetet i Stockholm, publiserer forskningsartikler om «Adam og Eva – modellen». Modellen bygger inn naturlig utvalg mm og beregner endringer i den genetiske komposisjon i populasjon etter som tiden går. Spørsmålet er da om en slik modell kan forklare de data om genetisk variasjon hos menneskene slik vi observerer de i dag? Hössjers modell viser seg faktisk å funger like bra som konkurrerende modeller. Hössjer publiserer også disse resultatene i forskningslitteraturen, noe Swamidass tilsynelatende ikke gjør.

– Svensken burde få mer oppmerksomhet enn amerikaneren, mener Steinar Thorvaldsen.